Lars Løvold er en anerkjent norsk samfunnsdebattant, forfatter og grunnlegger av Regnskogfondet (Rainforest Foundation Norway). Han er kanskje best kjent for sitt tiårslange engasjement for bevaring av regnskog og for å støtte urfolk i kampen for sine rettigheter og landområder. Hans arbeid har bidratt til å sette viktige globale miljø- og menneskerettsproblemer på den norske og internasjonale dagsordenen.
Karriere og grunnleggelsen av Regnskogfondet
Løvolds vei inn i regnskog- og urfolksspørsmål startet for alvor i 1989 da han, sammen med sosialantropologen Elin Sæther og journalisten Lars Ove Moen, grunnla Regnskogfondet i Norge. Dette ble starten på en livslang karriere viet til å beskylde regnskog og de menneskene som bor der.
Som den første daglige lederen (1989-2003) var Løvold en drivkraft i å bygge opp organisasjonen fra grunnen av. Hans tilnærming var banebrytende for sin tid: han insisterte på at bevaringsarbeid ikke bare handler om trær og arter, men uunngåelig er koblet til rettighetene og levekårene til de lokale og urfolksamfunnene som er skogens voktere. Denne helhetlige filosofien – at miljøvern og menneskerettigheter er to sider av samme sak – ble kjennetegnet for Regnskogfondet og mye av Løvolds videre arbeid.
Under hans ledelse etablerte organisasjonen seg som en pålitelig aktør som jobbet direkte med urfolksgrupper i Amazonas, Sentral-Afrika og Sørøst-Asia. De bistod med juridisk støtte for å sikre landrettigheter, kartlegging av territorier og utvikling av bærekraftige inntektskilder. Denne grasrotbaserte modellen skilte seg fra ren lobbyisme og forskning, og ga organisasjonen et solid fundament og troverdighet.
Forfatter og samfunnsstemme
Ved siden av det organisatoriske arbeidet, har Løvold brukt sin stemme som forfatter og kronikør. Han har skrevet og redigert flere bøker som utforsker sammenhengen mellom miljø, utvikling og urfolksrettigheter. I sine tekster kombinerer han ofte personlige møter fra felt med innsikt i internasjonal politikk og økonomi.
Han er en vanlig bidragsyter til norske aviser og debattfora, der han kommenterer alt fra norsk bistandspolitikk og oljefondets investeringer til konsekvensene av avskoging og klimaendringer. Hans argumentasjon er kjent for å være kunnskapsrik, idealistisk, men samtidig pragmatisk og forankret i konkrete erfaringer.
Innflytelse og posisjoner
Løvolds innflytelse strekker seg langt utover Regnskogfondets vegger. Han har hatt en rekke tillitsverv og roller i norsk samfunnsliv:
- Skogutvalget: Han ledet det såkalte «Løvold-utvalget» (2006-2008), som på oppdrag fra Regjeringen utredet hvordan Norge kunne bidra til å redusere avskoging i utviklingsland. Utvalgets rapport la grunnlaget for det som senere ble kjent som Norges klima- og skogsatsning (NICFI), en av de største norske klimainnsatsene internasjonalt.
- Oljefondet og etikk: Han har lenge vært en tydelig stemme i debatten om Etikkrådet og Statens pensjonsfond utlands (Oljefondets) investeringer. Han har argumentert for strengere eksklusjonskriterier og for at fondet bør trekke seg ut av selskaper som er involvert i omfattende avskoging og brudd på urfolksrettigheter.
- Rådgivende roller: Han har fungert som rådgiver for myndigheter, FN-systemet og ulike sivilsamfunnsorganisasjoner.
Filosofi og tilnærming
Kjernen i Løvolds tilnærming er en dyp forståelse av at globale miljøproblemer ikke kan løses isolert fra sosial rettferdighet. Han har ofte fremhevet at det er et moralsk imperativ å støtte urfolks rett til å bestemme over egne landområder, fordi de historisk har forvaltet disse områdene bærekraftig. Å sikre disse rettighetene er derfor en av de mest kostnadseffektive metodene for å bevare biologisk mangfold og karbonlagre.
Han advarer mot en reduksjonistisk holdning der regnskogen kun sees som en karbonbombe eller et sett med økosystemtjenester, uten å ta hensyn til menneskene som bor der. For Løvold er rettferdig fordeling av makt og ressurser en forutsetning for varig bevaring.
Etter Regnskogfondet
Løvold gikk av som generalsekretær i Regnskogfondet i 2003, men forble styreleder og en sentral stemme i organisasjonens videre utvikling. Etter dette har han fortsatt sitt engasjement gjennom skriving, foredrag, styrearbeid og deltakelse i samfunnsdebatten. Han er i dag tilknyttet Fridtjof Nansens Institutt som forsker, der han fortsetter å fordype seg i temaene som har preget hans livsverk: skog, rettigheter og global rettferdighet.
Lars Løvolds arv er en påminnelse om at bærekraftig utvikling krever langsiktig engasjement, tverrfaglig forståelse og en grunnleggende respekt for de lokales kunnskap og rettigheter. Hans arbeid har inspirert en generasjon av norske aktivister og forskere og har satt varige spor i norsk miljø- og utviklingspolitikk.